Vaske, pakke, telle….

Roen har senket seg i heimen. Barna er i seng, og stua ser mer ut som et sorteringsmottak for brukte klær enn som, ja, en stue. Hva nå? Hvor starter jeg?

Jeg har skrevet liste. Samme liste som hvert år, tror jeg. Jeg har allerede begynt på samme taktikk som de siste 10 årene. Finne fram alt jeg kan tenke meg jeg får bruk for av varme uteklær, brette det pent ned i bagen, før jeg innser at det er for mye. «Det er bare for en uke!» gjentar jeg for meg selv. Starter med samme strategi for inneklærne. Jeg pakker nemlig ned i to forskjellige bagger. 17 t-skjorter, 5 bukser og 5 gensere. «Det er bare en uke jeg skal være borte» repeterer jeg. Hvert år.

Pakker ut igjen. Prøver å være fornuftig, legger vekk halvparten av alt. At jeg aldri lærer, tenker jeg i mitt stille sinn, og går igang med å pakke igjen.

Torsdag kveld. Klær og bagger har ligget framme i en uke allerede, så det er vel på tide å bli ferdig.

En dag igjen før vi reiser. Hva glemmer jeg denne gangen? Antageligvis ingen ting, men det henger over meg.

Vintersportsuka.. DET gir ro i sjela. Fantastiske mennesker i vakker natur, aktiviteter fra morgen til kveld. Tonnevis med latter. Og litt slit innimellom. Men det glemmes fort.

Da kan det være det samme at jeg ender opp med å pakke siste kveld, selv om jeg egentlig starta litt for en uke sia. At jeg ender opp med å putte halvparten av alle klær jeg har tatt med opp, rett i klesskapet igjen når jeg kommer hjem fordi de er ubrukte, selv om jeg bare pakka ned halvparten av hva jeg hadde tenkt. Da kan det være det samme!

Og når jeg kommer jeg,  lover jeg meg selv at til neste år, til neste år! Da skal jeg være fornuftig, pakke i god tid og ta med meg mindre. Akkurat passe.

 

Som de siste 10 år.

 

Husk solkrem!

 

Marius